Dysleksi

Dysleksi og en Rød penn

«Jeg, 10år gamle Tona sitter på Skolebussen, klokken er nå 08.00, Det er tirsdag. Ute er det allerede lyst, vi er i slutten av april, å det betyr at det nærmer seg sommer-ferie… Det eneste jeg gleder meg til er ferie. Ingen skole, ingen lekser og ingen som ser ned på meg. Denne dagen er, som mange andre dager: dagen hvor vi skal få tilbake en oppgave. Denne gangen er det Samfunnsfag oppgave. «stil» kalte de det. Jeg har brukt utallig mange timer på denne oppgaven. Jeg har virkelig skrevet det jeg kan, brukt masse tid på både forarbeid og på å gennomføre selve oppgaven. Å jeg har selvfølgelig lagt til så mange bilder som overhodet mulig. Jeg leverte det inn med en nesten litt stolt følelse. Men den følelsen er borte nå. Nå er jeg bare usikker, det knyter seg i magen, men har et lite håp.

skole,tanker, dysleksi

Jeg går inn i klasserommet, henger sekken på stolen, setter meg ned på første rad. Slik var det bare da. De som var «vanskelige», måtte sitte der. Lærerinnen kommer inn, hun har bunken med skole oppgaver i hånden. Det er helt stille i klasserommet. Hun begynner å rope opp navn, en etter en, går vi opp, å får utlevert oppgavene våres. Lærerinnen de andre en liten kommenter «bra jobbet Kine, flott skrevet Kari, kan se at du har jobbet med denne Gunnar»…Hører jeg lærerinnen sier. Så kommer mitt navn.. jeg går opp, lærerinnen sier ingenting, det er fortsatt helt stille. Jeg får oppgaven, å setter meg tilbake på pulten. Jeg trekker pusten dypt, å lukker øynene mens jeg åpner oppgaven…

Lærerinnen rettet alltid oppgavene med rød penn. Å atter en gang så det ut som om lærerinnen hadde blødd nese-blod utover Hele min oppgave, men som vanlig, var det bare den røde pennen. Pennen som skulle markerte alle mine skrive feil. Å igjen fikk jeg dårligste karakter, med kommentaren: «Forventet en større innsats en dette»

Slik var det Da jeg gikk på skolen, man ble stemplet. For min del var det tre alternativer: enten var man lat, dum eller bare vanskelig å ha med å gjøre. Mange ble også stemplet med en kombinasjon av disse. Å hva tror du det gjør med et barn? Heldigvis hadde …(og har).. jeg alltid hatt en familie som har backet meg opp, 100% . Å heldigvis fikk vi ny lærer i 7.klasse som var litt forut for sin tid. Jeg har skrevet litt om det i et tidligere innlegg, det kan du se HER i avsnittet «Plutselig sto NRK på døren»

Ting har forandret seg en god del de siste 20-årene. Men fortsatt er det et stort forbedringspotensial når det kommer til kombinasjonen: skole, Dysleksi og (lese/skrive vansker)… Dette er noe som ligger meg veldig nært. Jeg vil gjerne bruke min stemme til å sette litt mer fokus på dette. Så mer kommer.

Vær så snill å ha øynene oppe, kan det være noen i din omkrets, som rett og slett bare er misforstått?

<3

8 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *