• Blogg,  Hud og Hår

    Hvordan jeg behandler pigmentflekker

    Høst og vinter er ikke noe jeg akkurat ser frem i til, heller tvert i mot. Helt ærlig så finner jeg absolutt ingenting med vinteren, snø og det som hører med, verken «koselig eller gøy i det hele tatt». Det er et faktum at vi bor i Norge… (skal ikke klage på akkurat det altså) ….så er jo dette noe jeg bare må komme meg gjennom. Noe av det jeg gjør for å få tiden bitte litt bedre er bla: Serier. Å da mener jeg skikkelige «tankeløse serier og «egenpleie». Egnenleie for meg er bla. Å få ta turen, så ofte det går, til Lotti på hennes salong. Skinpoint Hud og Neglpleie. eller hud magikeren om du vil:) Det er vell verdt, hver time, hvert minutt, og hver krone.

    ansikts behandling på salongen skinpoint, fjerner pigmentflekker, og fårebygger aldring, akne osv. Pro power peel fra dermalogica

    I dag var det tid for en»total overhaling» av ansiktet. Både bryn og vipper fikk en real oppfriskning. Å siden jeg sliter med både psoriasis og store områder med pigmentflekker (Melasma) i ansiktet. Skulle vi i dag begynne på en ny behandling «Pro Power Peel» som vil redusere pigment forandringene. Behandlingen har også flere goder den bla. Hjelper mot akne, aldrings-tegn og gusten hud. Bare det å bare ligge på den myke varme benken, med behagelig musikk i bakgrunnen og bare kunne drømme seg bort, Er jo luxus 🙂

    Noe av det første hun gjør er å rense huden. Noe som i seg selv er helt nydelig. Som en ansikts massasje. Etter det påfører hun 3 lag, med ulike syrer på ansiktet. Antall lag varierer etter hvilke resultat du er ute etter, samt hvordan huden din er. Dette avgjør terapeuten, dere legger sammen en liten plan sammen, alt etter resultatet du ønsker. Disse syrene jobber i de dypere i hudlagene. Så dette «skal» svi og klø litt. Selv synes jeg ikke det var galt i det hele tatt. Det prikker litt, men Lotti drev konstant og «tappet» ansiktet så det føltes ut som en aldri så liten massasje stund dette også:) Også var det hele over før jeg viste ordet av det.

    Før Bilder

    Umiddelbart etter behandling merket jeg at huden kjentes frisk og myk ut. Nå, åtte timer etter. Er huden så myk som den aldri har vert før. Pluss at det kjennes litt ut som om jeg akkurat kom inn etter noen gode timer i «vår solen». Dette er med hånden på hjertet, noe av det beste jeg har gjort.

    Min mann legger ALDRI merke til noen slike ting. Den ene gangen jeg klippet meg helt kort, måtte jeg selv spørre han om han så noe annerledes på meg. Det gjorde han da ikke. Men i dag var noe av det første han sa «har du gjort noe nytt med ansiktet? ny sminke eller noe?:)» Akkurat det tar jeg som et kjempe komplement…

    Prøver ut pro power Peel for å redusere Pigmentflekker

    De «store» resultatene tar litt mer tid. De sier, det er mulig å se, gradvis, resultat i løpet av kun to uker. Men mine pigmentflekker er veldig store og markerte, så regner med jeg må ha et par behandlinger til. Så «etter» bildene kommer selvfølgelig etterhvert..

    Har du noen riktig gode tips til behandling/fjerning av pigment flekker, så blir jeg kjempe glad om du sender meg en liten melding:)

    <3

  • Blogg

    Svenske besøk og Vennskap

    Etter en uke med besøk, blir det ganske tomt når de drar.. <3

    For 19år siden reiste jeg til Kypros. Der skulle jeg gå på Ving sin: Reise-leder skole. Jeg viste at jeg skulle bo der i tre mnd. Noe serlig mer en dette viste jeg ikke.

    Da vi, norske, kom på hotellet. Skjønte vi fort at det «manglet» noen. Alle hadde vi fått «eget» rom, men det var to oppreide senger. Det tok ikke lange tiden før det dukket opp en buss med Svensker. Selvfølgelig, de skulle jo mixe oss fra dag en:) Ut av bussen kommer det stort sett bare jenter, tror det var tre gutter, resten jenter. Litt snodig var det at jeg la merke til EN jente. Hun minnet meg rett og slett litt om meg selv, tror jeg.

    Om ikke jeg husker helt feil så hadde jeg fått utdelt rom nr 696. Å plutselig hører jeg en som sier på Svensk: «någon här som har rum 696». Å dette var jo hun, hun som jeg hadde lagt merke til på bussen. Dette høres jo virkelig ut som en «Love storry» , bare det at her var det vennskap ved første blikk:)

    For å gjøre en lang historie kort, var det altså der Meg og Marielle ble plassert på rom sammen. Å vi klikket virkelig fra første stund. Vi var vel nesten mer som søstre. Etter tre mnd på Kypros med Skole, fest, morro, drama …(ikke mellom oss, men stort sett alle de andre som måtte dele rom:D)…. og mange gode minner, reiste vi hjem. Jeg reiste da ganske raskt ut for reiseselskapet Apollo. Marielle fikk seg jobb i Sverige. men vi har beholdt kontakten.

    Senere har vi begge giftet oss, deltatt i hverandres bryllup, vi har fått to fantastiske gutter hver, hund, stationsvogn og vi har hatt utallige mange turer over grensen. En liten hake er det at reise veien mellom oss er blitt noe lang. Marielle og familien brukte denne gangen 16timer på å komme seg hit.

    Men etter 19år har vi fortsatt like god kontakt. vi prøver fortsatt å treffes så ofte som det går. De har nå akkurat reist hjem etter nesten en uke, en fantastisk fin uke, her. Å jeg er så glad for at tilfeldighetene ville dette slik, virkelig et vennskap for livet.

    <3

  • Blogg,  Ukategorisert

    Biltrail løp og Førstehjelp

    På lørdag var jeg igjen førstehjelps vakt i Offroad parken igjen. Å for en «deilig» dag det ble:) været var helt fantastisk. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturen var høy å jeg elsker virkelig varme, men den lille brisen som var måtte vi nesten ha. På tross av at det var så støvskyen sto hver gang en bil passerte.

    Bil og motor har alltid fascinert meg. Helt fra jeg var bitte liten og kunne sitte på pappas fang i alt fra gravemaskin og lastebil til båt og personbil. En annen ting jeg også tidlig ble interessert i var førstehjelp, Jeg begynte i Barnas Rødekors allerede da jeg var 6år. Hvis jeg husker riktig, var egentlig aldersgrensen da, 7år. Men siden min «søster» var leder der, fikk jeg begynne et år tidligere, noe som var fryktelig stas:) Siden den tid og frem til for to år siden, var Røde-Kors en stor del av mitt liv. Vaktene i Offroadparken har nå ingenting direkte med Rødekors å gjøre, men det er derfra interessen og største delen av min erfaring kommer fra.

    For ca et år siden arrangerte KRS-klubben Løp for «oss» funksjonærer. Da skulle JEG få sitte bak rattet. Jeg husker jeg var SÅ nervøs, jeg hadde aldri kjørt en Biltrail bil før. Jeg hadde heller aldri kjørt noen form for løp med bil før dette. Jeg Var sikker på at jeg kom til å drite meg loddrett ut. Men det gjorde jeg faktisk ikke, jeg vant jo ….(dagens selvskryt)…. men ja, jeg er faktisk litt stolt av meg selv. Er det lov?

    Til slutt legger jeg ved filmen fra den ene banen, det ser kanskje ikke så galt ut, men var noe helt annet å sitte der selv:)

    <3

  • Blogg

    St.Hans Feiringen

    Regnet øser ned, vinden blåser og vi er tett på å måtte fyre i peisen. Bålet er så blaut at mengden med brennstoff som må brukes for å få fyr, er enorm. Lyden man hører er overdøvende plasking fra regnet som trommer. Barna´s tenner som klapper i takt med regnet.  Både barn og voksene fryser. Dette er mine minner fra St.Hans som voksen. Bål brenning og båt tur har vi kunnet se langt etter.

    Et av de første årene vi skulle feier St.Hans, etter å selv ha fått barn, har brent seg inn på netthinna:D Det var da så kaldt og vått denne kvelden, at vi måtte rigge opp traktor-skjæret som tak og le vegg, for å få litt le for vind og regn. Ute skulle jeg være. Dette ble absolutt siste året jeg trumfet gjennom «ute-kos». Vi våknet alle sammen dagen etter forkjølet, å enige om at neste år så får været avgjøre programmet for dagen:D

    Etter å ha fulgt med på vær meldingen denne siste uken, var forventningene til kvelden i kveld, begynt å vokse. Skulle vi få en st.hans med ute-vær? skulle jeg få grille Smores på bålet i kveld?

    Maten var handlet inn, kaken var klar og bordet dekket. Å sannelig fikk jeg det som jeg ville, å mer til:) Vi fikk den første, fineste (og til nå eneste) sommer kvelden i år St.Hans 2019 Bildene taler for seg selv.

    Vi fikk besøk av et vennepar med tre barn. Samt «Mommo og bestefar» også. Det ble masse god mat, god stemning. Vi grillet, spillet badminton og ungene badet. Det ble til og med en aldri så liten båt tur før vi tok kvelden. Rett og slett en perfekt st.hans feiring i mine øyner.

    Sveriges svar på st.hans er jo Midsommar. Svenskene legger feiringen til nærmeste helg. Personlig mener jeg at det er noe vi også burde gjort, hva mener dere? Å Har dere noen St.Hans tradisjoner?

    <3

  • Blogg

    Plutselig sto NRK på døren.

    Jeg blir ofte sittende og «mimre». Jeg tenker da gjerne tilbake til tiden jeg gikk på skolen. Tiden som kanskje mest av alt har gjort meg til den jeg er i dag.

    Jeg trivdes ikke best på skolen. Årene fra 4.klasse til 7. Klasse var virkelig tøffe. Vi hadde da en lærer som virkelig ikke likte meg, h*n la heller ikke skjul på dette. På toppen av alt, hadde og har, jeg kraftig dysleksi. Noe min daværende lærer ikke hadde «troen» på. H*n mente at jeg bare var lat…. Heldigvis i 7.Klasse fikk vi ny lærer. Dette var mitt vendepunkt når det kom til skole.

    Da kom blandt andre Ida inn, som lærer på trinnet, Å den dag i dag er hun et av mine største forbilder<3

    Den rollen lærere har, spesielt på små skolen og barne-skolen, er så urolig viktig. Den kan være alfa omega for enkelte personer. Jeg tenker ofte på hvor mye Ida betydde for meg. Å lurte veldig på om Ida faktisk viste hvor mye hun betydde for meg.

    For ca et år siden så jeg en film snutt på NRK sin Facebook side, den handlet om akkurat dette. Tidligere elever som ville takke sine lærere. På denne posten skrev en liten kommen: «Kunne ønske at min lærer, Ida, også viste hvor mye hun har betydd for meg oppigjennom årene». 

    Et par uker senere ringer min telefon. Det var et fremmed nummer. Jeg var sikker på at det var noen som tulleringte… «Hei det er «…» fra NRK som ringer» sa vedkommende i andre enden???? Men dette var ikke tull. Etter en meget hyggelig samtale viste det seg at jeg faktisk skulle få muligheten, til å takke Ida. På en litt spesiell måte:)

    Dette er jo en god stund siden, men flere har etterspurt denne. Å følelsene er eksakt de samme den dag i dag:)

    Trykk på linken under her, så kan dere se resultatet av #DuSåMeg

    https://www.nrk.no/dokumentar/xl/elever-over-hele-landet-hyller-laereren-1.13871183

    Tusen takk for at du er den du er Ida<3

    Ps: Det er to små filmer der. Hvis du scroller litt ned på siden vil det få se det første møtet mellom meg og Ida etter 20år

    <3