• Dysleksi

    Dysleksi og en Rød penn

    «Jeg, 10år gamle Tona sitter på Skolebussen, klokken er nå 08.00, Det er tirsdag. Ute er det allerede lyst, vi er i slutten av april, å det betyr at det nærmer seg sommer-ferie… Det eneste jeg gleder meg til er ferie. Ingen skole, ingen lekser og ingen som ser ned på meg. Denne dagen er, som mange andre dager: dagen hvor vi skal få tilbake en oppgave. Denne gangen er det Samfunnsfag oppgave. «stil» kalte de det. Jeg har brukt utallig mange timer på denne oppgaven. Jeg har virkelig skrevet det jeg kan, brukt masse tid på både forarbeid og på å gennomføre selve oppgaven. Å jeg har selvfølgelig lagt til så mange bilder som overhodet mulig. Jeg leverte det inn med en nesten litt stolt følelse. Men den følelsen er borte nå. Nå er jeg bare usikker, det knyter seg i magen, men har et lite håp.

    skole,tanker, dysleksi

    Jeg går inn i klasserommet, henger sekken på stolen, setter meg ned på første rad. Slik var det bare da. De som var «vanskelige», måtte sitte der. Lærerinnen kommer inn, hun har bunken med skole oppgaver i hånden. Det er helt stille i klasserommet. Hun begynner å rope opp navn, en etter en, går vi opp, å får utlevert oppgavene våres. Lærerinnen de andre en liten kommenter «bra jobbet Kine, flott skrevet Kari, kan se at du har jobbet med denne Gunnar»…Hører jeg lærerinnen sier. Så kommer mitt navn.. jeg går opp, lærerinnen sier ingenting, det er fortsatt helt stille. Jeg får oppgaven, å setter meg tilbake på pulten. Jeg trekker pusten dypt, å lukker øynene mens jeg åpner oppgaven…

    Lærerinnen rettet alltid oppgavene med rød penn. Å atter en gang så det ut som om lærerinnen hadde blødd nese-blod utover Hele min oppgave, men som vanlig, var det bare den røde pennen. Pennen som skulle markerte alle mine skrive feil. Å igjen fikk jeg dårligste karakter, med kommentaren: «Forventet en større innsats en dette»

    Slik var det Da jeg gikk på skolen, man ble stemplet. For min del var det tre alternativer: enten var man lat, dum eller bare vanskelig å ha med å gjøre. Mange ble også stemplet med en kombinasjon av disse. Å hva tror du det gjør med et barn? Heldigvis hadde …(og har).. jeg alltid hatt en familie som har backet meg opp, 100% . Å heldigvis fikk vi ny lærer i 7.klasse som var litt forut for sin tid. Jeg har skrevet litt om det i et tidligere innlegg, det kan du se HER i avsnittet «Plutselig sto NRK på døren»

    Ting har forandret seg en god del de siste 20-årene. Men fortsatt er det et stort forbedringspotensial når det kommer til kombinasjonen: skole, Dysleksi og (lese/skrive vansker)… Dette er noe som ligger meg veldig nært. Jeg vil gjerne bruke min stemme til å sette litt mer fokus på dette. Så mer kommer.

    Vær så snill å ha øynene oppe, kan det være noen i din omkrets, som rett og slett bare er misforstått?

    <3

  • Blogg

    Plutselig sto NRK på døren.

    Jeg blir ofte sittende og «mimre». Jeg tenker da gjerne tilbake til tiden jeg gikk på skolen. Tiden som kanskje mest av alt har gjort meg til den jeg er i dag.

    Jeg trivdes ikke best på skolen. Årene fra 4.klasse til 7. Klasse var virkelig tøffe. Vi hadde da en lærer som virkelig ikke likte meg, h*n la heller ikke skjul på dette. På toppen av alt, hadde og har, jeg kraftig dysleksi. Noe min daværende lærer ikke hadde «troen» på. H*n mente at jeg bare var lat…. Heldigvis i 7.Klasse fikk vi ny lærer. Dette var mitt vendepunkt når det kom til skole.

    Da kom blandt andre Ida inn, som lærer på trinnet, Å den dag i dag er hun et av mine største forbilder<3

    Den rollen lærere har, spesielt på små skolen og barne-skolen, er så urolig viktig. Den kan være alfa omega for enkelte personer. Jeg tenker ofte på hvor mye Ida betydde for meg. Å lurte veldig på om Ida faktisk viste hvor mye hun betydde for meg.

    For ca et år siden så jeg en film snutt på NRK sin Facebook side, den handlet om akkurat dette. Tidligere elever som ville takke sine lærere. På denne posten skrev en liten kommen: «Kunne ønske at min lærer, Ida, også viste hvor mye hun har betydd for meg oppigjennom årene». 

    Et par uker senere ringer min telefon. Det var et fremmed nummer. Jeg var sikker på at det var noen som tulleringte… «Hei det er «…» fra NRK som ringer» sa vedkommende i andre enden???? Men dette var ikke tull. Etter en meget hyggelig samtale viste det seg at jeg faktisk skulle få muligheten, til å takke Ida. På en litt spesiell måte:)

    Dette er jo en god stund siden, men flere har etterspurt denne. Å følelsene er eksakt de samme den dag i dag:)

    Trykk på linken under her, så kan dere se resultatet av #DuSåMeg

    https://www.nrk.no/dokumentar/xl/elever-over-hele-landet-hyller-laereren-1.13871183

    Tusen takk for at du er den du er Ida<3

    Ps: Det er to små filmer der. Hvis du scroller litt ned på siden vil det få se det første møtet mellom meg og Ida etter 20år

    <3