• Dysleksi

    Dysleksi og en Rød penn

    «Jeg, 10år gamle Tona sitter på Skolebussen, klokken er nå 08.00, Det er tirsdag. Ute er det allerede lyst, vi er i slutten av april, å det betyr at det nærmer seg sommer-ferie… Det eneste jeg gleder meg til er ferie. Ingen skole, ingen lekser og ingen som ser ned på meg. Denne dagen er, som mange andre dager: dagen hvor vi skal få tilbake en oppgave. Denne gangen er det Samfunnsfag oppgave. «stil» kalte de det. Jeg har brukt utallig mange timer på denne oppgaven. Jeg har virkelig skrevet det jeg kan, brukt masse tid på både forarbeid og på å gennomføre selve oppgaven. Å jeg har selvfølgelig lagt til så mange bilder som overhodet mulig. Jeg leverte det inn med en nesten litt stolt følelse. Men den følelsen er borte nå. Nå er jeg bare usikker, det knyter seg i magen, men har et lite håp.

    skole,tanker, dysleksi

    Jeg går inn i klasserommet, henger sekken på stolen, setter meg ned på første rad. Slik var det bare da. De som var «vanskelige», måtte sitte der. Lærerinnen kommer inn, hun har bunken med skole oppgaver i hånden. Det er helt stille i klasserommet. Hun begynner å rope opp navn, en etter en, går vi opp, å får utlevert oppgavene våres. Lærerinnen de andre en liten kommenter «bra jobbet Kine, flott skrevet Kari, kan se at du har jobbet med denne Gunnar»…Hører jeg lærerinnen sier. Så kommer mitt navn.. jeg går opp, lærerinnen sier ingenting, det er fortsatt helt stille. Jeg får oppgaven, å setter meg tilbake på pulten. Jeg trekker pusten dypt, å lukker øynene mens jeg åpner oppgaven…

    Lærerinnen rettet alltid oppgavene med rød penn. Å atter en gang så det ut som om lærerinnen hadde blødd nese-blod utover Hele min oppgave, men som vanlig, var det bare den røde pennen. Pennen som skulle markerte alle mine skrive feil. Å igjen fikk jeg dårligste karakter, med kommentaren: «Forventet en større innsats en dette»

    Slik var det Da jeg gikk på skolen, man ble stemplet. For min del var det tre alternativer: enten var man lat, dum eller bare vanskelig å ha med å gjøre. Mange ble også stemplet med en kombinasjon av disse. Å hva tror du det gjør med et barn? Heldigvis hadde …(og har).. jeg alltid hatt en familie som har backet meg opp, 100% . Å heldigvis fikk vi ny lærer i 7.klasse som var litt forut for sin tid. Jeg har skrevet litt om det i et tidligere innlegg, det kan du se HER i avsnittet «Plutselig sto NRK på døren»

    Ting har forandret seg en god del de siste 20-årene. Men fortsatt er det et stort forbedringspotensial når det kommer til kombinasjonen: skole, Dysleksi og (lese/skrive vansker)… Dette er noe som ligger meg veldig nært. Jeg vil gjerne bruke min stemme til å sette litt mer fokus på dette. Så mer kommer.

    Vær så snill å ha øynene oppe, kan det være noen i din omkrets, som rett og slett bare er misforstått?

    <3

  • Blogg

    Svenske besøk og Vennskap

    Etter en uke med besøk, blir det ganske tomt når de drar.. <3

    For 19år siden reiste jeg til Kypros. Der skulle jeg gå på Ving sin: Reise-leder skole. Jeg viste at jeg skulle bo der i tre mnd. Noe serlig mer en dette viste jeg ikke.

    Da vi, norske, kom på hotellet. Skjønte vi fort at det «manglet» noen. Alle hadde vi fått «eget» rom, men det var to oppreide senger. Det tok ikke lange tiden før det dukket opp en buss med Svensker. Selvfølgelig, de skulle jo mixe oss fra dag en:) Ut av bussen kommer det stort sett bare jenter, tror det var tre gutter, resten jenter. Litt snodig var det at jeg la merke til EN jente. Hun minnet meg rett og slett litt om meg selv, tror jeg.

    Om ikke jeg husker helt feil så hadde jeg fått utdelt rom nr 696. Å plutselig hører jeg en som sier på Svensk: «någon här som har rum 696». Å dette var jo hun, hun som jeg hadde lagt merke til på bussen. Dette høres jo virkelig ut som en «Love storry» , bare det at her var det vennskap ved første blikk:)

    For å gjøre en lang historie kort, var det altså der Meg og Marielle ble plassert på rom sammen. Å vi klikket virkelig fra første stund. Vi var vel nesten mer som søstre. Etter tre mnd på Kypros med Skole, fest, morro, drama …(ikke mellom oss, men stort sett alle de andre som måtte dele rom:D)…. og mange gode minner, reiste vi hjem. Jeg reiste da ganske raskt ut for reiseselskapet Apollo. Marielle fikk seg jobb i Sverige. men vi har beholdt kontakten.

    Senere har vi begge giftet oss, deltatt i hverandres bryllup, vi har fått to fantastiske gutter hver, hund, stationsvogn og vi har hatt utallige mange turer over grensen. En liten hake er det at reise veien mellom oss er blitt noe lang. Marielle og familien brukte denne gangen 16timer på å komme seg hit.

    Men etter 19år har vi fortsatt like god kontakt. vi prøver fortsatt å treffes så ofte som det går. De har nå akkurat reist hjem etter nesten en uke, en fantastisk fin uke, her. Å jeg er så glad for at tilfeldighetene ville dette slik, virkelig et vennskap for livet.

    <3

  • Blogg

    St.Hans Feiringen

    Regnet øser ned, vinden blåser og vi er tett på å måtte fyre i peisen. Bålet er så blaut at mengden med brennstoff som må brukes for å få fyr, er enorm. Lyden man hører er overdøvende plasking fra regnet som trommer. Barna´s tenner som klapper i takt med regnet.  Både barn og voksene fryser. Dette er mine minner fra St.Hans som voksen. Bål brenning og båt tur har vi kunnet se langt etter.

    Et av de første årene vi skulle feier St.Hans, etter å selv ha fått barn, har brent seg inn på netthinna:D Det var da så kaldt og vått denne kvelden, at vi måtte rigge opp traktor-skjæret som tak og le vegg, for å få litt le for vind og regn. Ute skulle jeg være. Dette ble absolutt siste året jeg trumfet gjennom «ute-kos». Vi våknet alle sammen dagen etter forkjølet, å enige om at neste år så får været avgjøre programmet for dagen:D

    Etter å ha fulgt med på vær meldingen denne siste uken, var forventningene til kvelden i kveld, begynt å vokse. Skulle vi få en st.hans med ute-vær? skulle jeg få grille Smores på bålet i kveld?

    Maten var handlet inn, kaken var klar og bordet dekket. Å sannelig fikk jeg det som jeg ville, å mer til:) Vi fikk den første, fineste (og til nå eneste) sommer kvelden i år St.Hans 2019 Bildene taler for seg selv.

    Vi fikk besøk av et vennepar med tre barn. Samt «Mommo og bestefar» også. Det ble masse god mat, god stemning. Vi grillet, spillet badminton og ungene badet. Det ble til og med en aldri så liten båt tur før vi tok kvelden. Rett og slett en perfekt st.hans feiring i mine øyner.

    Sveriges svar på st.hans er jo Midsommar. Svenskene legger feiringen til nærmeste helg. Personlig mener jeg at det er noe vi også burde gjort, hva mener dere? Å Har dere noen St.Hans tradisjoner?

    <3